En kulemølle er en type kvern som brukes til å male eller blande materialer for bruk i mineraldressingsprosesser, maling, pyroteknikk, keramikk og selektiv lasersintring. Det fungerer etter prinsippet om støt og slitasje: størrelsesreduksjon gjøres ved støt når ballene faller fra nær toppen av skallet.
En kulemølle består av et hult sylindrisk skall som roterer rundt sin akse. Aksen til skallet kan enten være horisontal eller i en liten vinkel til horisontalen. Den er delvis fylt med kuler. Slipemediene er kulene, som kan være laget av stål (kromstål), rustfritt stål, keramikk eller gummi. Den indre overflaten av det sylindriske skallet er vanligvis foret med et slitebestandig materiale som manganstål eller gummifôr. Mindre slitasje finner sted i gummiforede møller. Lengden på møllen er omtrent lik diameteren.
Den generelle ideen bak kulemøllen er gammel, men det var ikke før den industrielle revolusjonen og oppfinnelsen av dampkraft at en effektiv kulefresemaskin kunne bygges. Det er rapportert å ha blitt brukt til sliping av flint til keramikk i 1870
Arbeider
Ved kontinuerlig drevet kulemølle føres materialet som skal males fra venstre gjennom en 60 graders kjegle og produktet slippes ut gjennom en 30 graders kjegle til høyre. Når skallet roterer, løftes kulene opp på den stigende siden av skallet og deretter fosser de ned (eller faller ned på fôret), fra nær toppen av skallet. Ved å gjøre dette reduseres de faste partiklene mellom kulene og bakken i størrelse ved støt.
applikasjoner
Kulemøller brukes til å male materialer som gruvemalm, kull, pigmenter og feltspat til keramikk. Sliping kan utføres våt eller tørr, men førstnevnte utføres ved lav hastighet. Kulemøller brukes ofte i vitenskapelig arbeid for å redusere partikkelstørrelsen, eliminere agglomerering, endre formen på partikler, sørge for mekanisk legering, blanding, produsere pulver og endre materialegenskaper.[2] Det er designet en kulemølle med åpen kildekode som kan lages med en 3D-printer for noen få hundre dollar.[3] Den kan brukes både på nett for laboratoriearbeid og off grid med solcellepaneler og et batteri for feltarbeid.[3] Blanding av eksplosiver er et eksempel på en applikasjon for gummikuler.[4] For systemer med flere komponenter har kulefresing vist seg å være effektiv for å øke kjemisk reaktivitet i fast tilstand.[5] I tillegg har kulefresing vist seg effektiv for produksjon av amorfe materialer.[5] Det kan også være nyttig å separere gasser som hydrogen og lagre dem i pulverform.[6][7]
